Teknisk informasjon

Utarbeidet av seniorforsker Arne Nesje på oppdrag fra Norsk Byggkeramikkforening.

Årsaker og tiltak

Keramiske fliser er et materiale som er meget fargestabilt, som verken påvirkes av sollys eller endrer farge ved aldring. Men av og til kan det forkomme at fliser, spesielt nederst i dusjsonen i badet får en annen farge enn opprinnelig. I artikkelen beskriver vi hvordan dette oppstår

Fargeendringer – en utseendemessig eller teknisk svakhet ?

Boligeiere stiller naturlig nok spørsmålet hva er det som skjer hvis fliser plutselig begynner å endre fra lys til mørkere farge. Det skjer sjelden, og hvis det opptrer så er det på badet i de mest vannpåkjent områdene som veggene i dusjsonen. Det er på lyse glasurer fargeendringen blir synlig. Det kan begynne langs kantene og bre seg videre mot midten. I perioder hvor flaten ikke utsettes for vann kan fargen bli mindre markert, men forsvinner sjelden helt.

Dette forårsaker fargeendringer under glasuren.

Det har blitt lansert ulike teorier på hva fargeendringer skyldes alt fra produktfeil, utførelsesfeil, konstruksjonsfeil, bruksfeil eller kombinasjon av dette. Flekker som vist på figur 1 opptrer kun på vannpåkjente vegger f.eks. i dusjsonen på badet. Det kan være hele eller deler av lyse glaserte fliser som får en mørkere fargenyanse. Av og til kan fargen være konsentrert langs fugekantene som vist på figur 3. Årsaken er fuktansamling i limet som trenger inn i flisgodset under glasuren. Det opptrer på fliser i gruppe III altså typiske veggfliser. På fliser i vannopptaksgruppe gruppe I og II har vi ikke registrert fargeforandring. Veggfliser i kvalitetsgruppe BIII etter den europeiske flisstandarden NS-EN 14411 er noe raskere, mindre energikrevende og derfor billigere å produsere enn de med høyere brenningsgrad og tettere gods. Flisgodset i gruppe III tar opp vann; minimum 10 %, men ofte betydelig mer. I produksjonen påføres en glasur for å gi overflaten styrke, farge og struktur, samt beskytte leirgodset under. Før glasering legges en forbehandlingsvæske (engobering) bl.a. for å tette flisgodset. Mange fliser har blank, meget ugjennomsiktelig glasur. Men noen fabrikker produserer glasurer som er matte og noe transparente for å få fram ulike effekter eller glansvirkninger i overflaten.

Glasurkvaliteter som er matte og noe transparente gjør at fukt som står i flisgodset blir mer synlige. Fargeendringer forkommer kun i fuktpåkjente arealer. Det er gjort studier bl.a. i Østerrike som viser klare sammenhenger mellom fargeendringer avhengig av engoberingens sammensetning og tykkelse i kombinasjon med glasurtype og -tykkelse. Jo tynner sjiktene er, dess lettere opptrer fargegjennomslag.

Tilstreb full limdekning i dusjsonen.

Opptrer fargeforskjeller så er det i dusjsonen fordi vannpåkjenningen er størst og vann trenger inn via fuktsugende fuger. Av og til kan fargeendringen opptre som et markert skille mellom flisrekker, f.eks. som vist på figur 1. En mulig årsak er økt fuktopphopningen i dette limsjiktet. Noen håndverkere starter flislegging av veggene på andre flisrekken og jobber seg oppover. Tannsparkelen trekkes ofte vertikalt (figur 3) og flisen presses på plass. Til slutt settes nedre flisrekke der man kapper flisen, besørger overganger mot golvmembranen og tilpasser fallforholdene på golvet. Her har vi sett at limet blir trukket på så rillene ligger på langs. På vegger kan man ikke bruke flytlim og mange ønsker stor fliser. Da greier flisleggeren ikke å trykke inn flisen så rillene står som "vannkanaler". Ved hyppig bruk kan vannet samles i horisontale riller, noe som gir noe høyere fuktbelastning enn der rillene står vertikalt og transportere vannet nedover. Vi har ingen indikasjoner på at selve limtypen kjemisk påvirker fargeendringer.

Vår byggeskikk er mye platekledte lettvegger med membran

Vi bruker mye stendervegger med våtromsplater og membraner, noe som gjør at ikke noe fukt suges opp og transporteres innover i veggene. F.eks. i sydligere land i Europa settes fliser rett på en pusset murvegg. Der vil underlaget funger som en "fuktbuffert" som gjør at flisene kan få tørke ut både innover og ut i rommet via fugene. Derfor kan fargeendringer opptre hyppigere med vår byggetradisjon.
Selv om NS 3420 ikke definerer noen direkte krav til limdekningsgrad i våtrom bør man spesielt i dusjsonen tilstrebe størst mulig limdekning. For større fliser betyr det i praksis dobbelliming, dvs. lim påføres både vegg og bakside av flisen før den trykkes og vris på plass. Dette vil redusere risikoen for fargeendringer på fliser eller kalkutfellinger fra fugene.

Om valg av fugemasse

Kan man så redusere fuktpåkjenningen under flisene ved å bruke vannavvisende fugemasser? Her finnes ikke et entydig svar. En standard sementbasert fugemasse vil suge raskt opp vann, men også besørge uttørking til luft når dusjen ikke brukes. En vannavvisende fuge (CG 2W iht NS-EN 13888) vil hindre fukt å trenge inn i fugemassen. Men det vil før eller senere oppstå riss langs fliskanten og hvor vannet finner veien inn. Den vannavvisende fugemassen vil forsinke uttørkingen av denne fukten.

Bør fliser få krav til fargestabilitet i bruk?

Vi har undersøkt hvordan europeiske fabrikker betrakter og forklarer fuktflekker eller fargeendringer. De tilbakemeldinger vi har samlet tyder på at ved permanent mye vann i flisgodset gjerne kombinerte med matte glasurer kan fargeavvik ikke utelukkes på gruppe III- fliser. Flisene produseres og dokumenteres iht. de kravene som er satt i NS-EN 14411. Denne standarden gir retningslinjer for toleranser, vannopptak, glasurstyrke, frostbestandighet mm. Men standarden sier ikke noe om at flisen skal være dokumentert fargestabile i praktisk bruk og under alle bruksforhold og med alle påføringsteknikker. I 2017 forespurte Byggkeramikkrådet i Sverige TC 67 -komiteen om ikke det burde være regler for fargestabilitet. Komiteen som har ansvar for evt. revisjoner av den europeiske flisstandarden fikk gjennomført noen tester ved et institutt i Italia. Konklusjonen ble at misfargingsrobusthet henger sammen med engobe- og glasurkvalitet, vannopptak samt hvor mye vann flis utsette for. Arbeide med å sette krav til dokumentasjon av fargestabilitet med tilhørende testmetoder har så langt ikke fått prioritet hos den europeiske standardiseringskomiteen.

Foreta riktige materialvalg.

Nordmenn er mer opptatt av overflater og fargejevnhet enn folk for eksempel i søreuropeiske land og Asia. Vi bruker mye penger på fine flislagte bad og akseptgrensen for fliser endrer farge er også lav. Man kan ved reklamasjonsforespørsler til fabrikken få svar at produktet er iht. flisstandarden og på gruppe III fliser vil de ikke gi noen garantier for at slike fargeavvik ikke kan forkomme. Tidvis hevdes det at damptette underlag og utførelsesmangler er årsaken.
Men generelt jobber den norske keramikkbransjen for å ha et godt renommé og ønsker ikke misfornøyde kunder. Importørene satser på å finne fabrikker og flisprodukter som ikke forårsaker reklamasjoner, herunder også og unngå fargeendringer. Ofte blir det snakk om hva markedet er villig å betale. Hvor det velges gruppe II -fliser på vegger som har lavere vannopptak har vi ingen rapporterte fargeendringer.

Oppsummering

Om materialegenskaper:

• Fargeendringer skjer i de mest vannpåkjente områdene i våtrommet, gjerne nederst i dusjen. Det opptrer på veggfliser (Gruppe III iht NS-EN 14411) dvs. relativt lettbrente fliser som har vannopptak over 10 %. Fargeendringer opptrer der forbehandlingen (engoberingen) og glasuren ikke er dekkende nok til å hindre fukten å bli synlig. Fargeendring opptrer oftest på fliser med matt glasur, men kan ikke utelukkes også ved blanke glasurer.
• Europeiske fabrikker produserer fliser iht. NS-EN 14411 Keramiske fliser. Standarden definerer krav til produktet. Dagens standard inneholder ingen krav om fargestabilitet i bruk. Fargeendring kan derfor ikke karakteriseres som avvik fra standardens kvalitetskrav.
• Generelt satser importørene og innkjøpesansvarlige på produkter som ikke er fargeendringsfølsomme, men ofte henger pris og kvalitet sammen. Det blir ofte opp til den norske importøren å satse på produkter som er fargestabile. Vil kunden gå opp i kvalitet og betale noe mer, vil også risikoen reduseres.

Om arbeidsutførelser

• Vi ser at fargeendringer henger sammen fuktansamling som igjen påvirkes av hvordan flisen er montert på veggen. Fargeflekker kommer tydeligst der vi finner riller i limet som samler vann gjerne i de nederste flisrekkene. (Figur 1)
• En måte å redusere risikoen på er utførelse uten riller f.eks. ved at håndverkeren dobbellimer baderomsflisene, minimum i dusjsonen. Spesielt på store fliser er dette viktig.
• Besørg full fylling og komprimering av fugene. Mangelfull fugefylling kan også å bidra til fuktflekker langs kantene. (Figur 2)
• Oppnås full limdekning og kompakte fuger har flisleggeren gjort sitt for at fargeendringer ikke skal oppstå, og kan såles ikke få ansvaret.

Referanser:

• Was tun bei Fuchtflecken. Artikkel i Fliesen und Platten nr 3/2015.
• NS –EN 14411 Keramiske fliser. Definisjoner, klassifisering, egenskaper og merking.
• Discoloration of white tile. Innlegg av Nikolas Pivac, BKR på Nordisk
• Byggkeramikkforum i Århus 2018.
• Fargeforskjeller på fliser. BKF informerer nr 2/2007
• NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Kap. N

Bilder: NBKFs bildearkiv