3 - 2018
Del 2: Eksempel på livssyklusanalyse av flislagt våtrom
Utarbeidet av seniorforsker Arne Nesje på oppdrag fra Norsk Byggkeramikkforening.
Krav til miljøbevissthet ved materialvalg er økende, også kravet til miljødokumentasjon. En fliskledning består av en rekke delprodukter som hver for seg har ulike påvirkninger i miljøsammenheng. Gjennom flere faktablader vil vi belyse hvordan fliskledte flater framstår i et miljøperspektiv. Dette bladet beskriver livssyklusanalyse utført for et flislagt våtrom.
Livsløpstenkning for våtromsmaterialer
Helhetstenkningen mht. miljø begynner alt ved uttak av naturressurser, produksjon av delmaterialer som danner en bygningsdel, så transport, lagring, salg, montering, renhold, vedlikehold og til slutt avhendingsfasen. Produsentene og distributørene kan iverksette tiltak for å bedre miljøet når man har identifisert hvilke steg i produksjonskjeden hvor miljøpåvirkningen er størst. Ett av de store bruksområdene for keramiske fliser våtrom i boliger og næringsbygg hvor ca. 70 - 80 % både av nybygde og eksisterende våtrom har fliser på golv eller vegger. Fliser er slitesterke, holdbare, hygieniske i bruk og lette å holde rene og er derfor et foretrukket produktvalg. Våtrom er derfor valgt som eksempel en miljøanalyse av en fliskledt konstruksjon. Analysen omfatter produksjon og transport til lager i Norge klare for distribusjon og salg. Beregningseksemplet viser hvordan en slik analyse gjennomføres og hvilke klimagassutslipp det representerer.
Systemgrenser: Vi har tatt med de materialene som vanligvis benyttes for å bygge opp en m² fliskledt golv- og veggflate i våtrom. Transportform viser til hovedtransportformen fra fabrikk til lager i Norge. I dette eksempelet er det kun lastebiltransport som er benyttet, som er den vanligste transportformen fra disse landene. Lastebiltransport vil ofte også omfatte en mindre andel av båttransport, for eksempel ferger. Tilsvarende vil det for båttransport være behov for lastebil til og fra havn. Jernbane benyttes i svært liten grad, så dette er utelatt fra alle transportberegningene. Det er ikke medtatt bærekonstruksjon som trebjelkelag eller betong på golv eller tre- eller stålstendere eventuelt støpte eller murte vegger.
Ved analyse av miljøbelastningen i form av klimagassutslipp beregnes først mengden av de ulike produktene. Da det er mange produkter, produsert forskjellige steder er det ikke mulig å lage en helt nøyaktig analyse. Eksemplet viser vektfordelingen av de ulike materialene.
| Materialforbruk i fliskledt våtrom på 5,5 m² | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vegger | Produkt | Egenvekt på produktene | Gjennom- snittlig forbruk | Areal m² | Totalvekt kg | Produk- sjon/ im- portland | Transport- form |
| Fliser | 400x400 mm Tykkelse: 6 mm | 15 kg/m² | 22,50 | 337,5 | Italia | Lastebil | |
| Lim | Sement- basert lim 6 mm | 1300 kg/m³ | 3 kg/m² | 68 | Tyskland | Lastebil | |
| Fugemasse | Sementbasert fugemasse 6 mm | 1200 kg/m³ | 0,5 kg/m² | 5,4 | Tyskland | Lastebil | |
| Elastiske fugemasser | Silikonbasert fugemasse 6 mm | 1,3 g/cm³ 310 ml pr. tube | 4 tuber | 1,24 | Danmark | Lastebil | |
| Veggmem- bran | Påstryknings- membran 0,6 - 0,8 mm | 1,0 kg/m³ | 1,2 kg/m² | 22,5 | 27 kg | Tyskland | Lastebil |
| Primer | 0,3 kg/m² | 22,5 | 6,75 | Tyskland | Lastebil | ||
| Mansjetter og tettbånd | |||||||
| XPS-våtroms- plater | 13 mm 60 x 2500mm | 1,6 kg/m² | 22,5 | 36 kg | Tyskland | Lastebil | |
| Golv | Produkt | Egenvekt på produktene | Gjennom- snittlig forbruk | Areal m² | Totalvekt kg | Produk- sjon/ im- portland | Transport- form |
| Fliser | 400x400 mm Tykkelse: 8 mm | 20 kg/m² | 5,5 | 110 | Italia | Lastebil | |
| Lim | Sement- basert lim 6 mm | 1300 kg/m³ | 5 kg/m² | 5,5 | 27,5 | Tyskland | Lastebil |
| Fugemasser | Sementbasert fugemasse 6 mm | 1200 kg/m³ | 0,5 kg/m² | 5,5 | 3 | Danmark | Lastebil |
| Golvmem- bran 2 mm | Påstryknings- membran 2 mm | 1500 kg/m³ | 2 kg/m² | 5,5 | 11 | Tyskland | Lastebil |
| Primer | 0,3 kg/m² | 1,65 | Tyskland | Lastebil | |||
| Avretnings- masse 3,5 cm | Sementbasert støpemasse D=35 mm | 1800 kg/m³ | 63 | 5,5 | 347 | Norge | Lastebil |
I analysen beregnes først mengden av de ulike produktene. Eksemplet viser vektfordelingen av ulike produktgrupper. Vektfordelingen er illustrert i figur 1 hvor vi ser at sementbasert varer og fliser utgjør hoveddelen av vekten med tilhørende miljøbelastning. Ut fra produktvalg kan det knyttes informasjon til hvordan valgene påvirker klimagassutslippene i et miljøperspektiv.
Selve LCA- beregningene er her gjort med programmet SimaPro og resultatet framstilles for fem forskjellige typer miljøbelastninger: global oppvarming, ozonned- bryting, fotokjemisk oksidantdanning (smog), forsuring og overgjødsling. er grafisk framstilt i figur 3 for hhv. golv og vegg. Her kan vi gjøre følgende observasjoner: Golv har høyere miljøbelastning enn vegg per m2 for alle fem typer miljøbelastning vist i figuren. Forskjellen er i størrelsesorden 25 - 35 %. (Blå strek er golv, rød er vegg) Årsaken er større mengder materialer per m2 for golv enn for vegg (ca. 90 kg materialer per m2 golv og ca. 21 kg materialer per m2 vegg). Det er hovedsakelig de samme typene materialer på golv og vegg, men materialforbruket er lavere på vegg enn på golv (for eksempel flis med en egenvekt på 15 kg/m2 for vegg og 20 kg/m2 for golv). Forskjellen gjenspeiles i miljøbelastningen
Dette forteller miljøanalysen
For å sette tallene i sammenheng kan vi sammenligne våtrommet mot andre rom i huset. I vårt eksempel er klimafotsporet for materialene til badet (5,5 m² gulv og 22,5 m² vegg) ca. 1300 kg CO2-ekv. Klimafotsporet for en enebolig på 180 m² kan være i størrelsesorden 40 tonn CO2-ekv for oppføring av boligen. Bruk og avhending er ikke inkludert. Det gir ca. 220 kg CO2-ekv. per m² for hele boligen i snitt. At verdiene for badet blir høyere per m² enn for resten av boligens arealer skyldes at våtromsoverflater skal ivareta en rekke andre funksjoner som vann- og damptetthet, høg slitasjestyrke, robusthet, enkelt renhold, mm. Nesten uavhengig av hvilke overflatematerialer man velger på badet vil slike funksjoner medføre ekstra ressursforbruk i forhold golv og vegger i " tørre" oppholdsrom.
Transportformen inn til landet gjør store utslag
Figur 4 viser transportens betydning for klimafotsporet. Utgangspunktet er et forenklet eksempel hvor gulvet har samme klimafotspor, uavhengig opprinnelsesland. Her ser vi hvor stor andel av klimafotsporet transporten utgjør hvis alle produktene komme fra samme land. Biltransport fra Tyskland ligger ca. midt mellom båttransport fra Kina og båttransport fra Tyrkia. For et bærekraftighetsperspektiv vil kort transportavstand med båt være gunstigst transportform inn til landet
Oppsummering
En livssyklusanalyse gir innblikk i miljøbelastningen for alternative konstruksjon- og materialvalg. Nøyaktige analyser krever betydelig mengder inngangsdata om produksjonsforhold samt transportmetoder. Analyseeksemplet for et våtrom viser at keramiske kledninger er materialeffektive dvs. forbruket av råvarer og ferdige produkter blir lavt pr. m². Dermed blir heller ikke miljøbelastningen/m² høy selv om både fliser og sementbaserte pulverprodukter forbruker energi ved framstillingen. I et livsløpsperspektiv har fliskledte flater lang levetid og fordrer nærmest ikke noe vedlikehold, kun vanlig reingjøring. Fliskledte overflate er derfor å betrakte som et bærekraftig materialalternativ på overflater med krav til robusthet mot vann, lang levetid, stor slitestyrke, god mekanisk og kjemisk motstandsevne.
Kilder:
- NBKFs veiledningshefte nr 3 (2018): Bærekraftige konstruksjoner med keramiske fliser
- Ceramie Unie Paving the way to 2050 Utgitt: 2012
- Umwelt – produkteklarasjon fra Bundesverband keamische Fliesen e.V.
- NS-EN 15804:2012 Bærekraftig bygging. Miljødeklarasjoner.
- NS-EN ISO 14000 serien Miljøstyring
- CEN TC 67: pr EN17160 Produst category rules for ceramis tiles
- ISO 17889-1:2017 Ceramic tiling systems- Sustainability for ceramic tiles and installation materials