Fagartikkel
7 - 2012

Endringene i del N - Mur- og flisarbeider.
Delartikkel 1: Flisarbeider

Av seniorforsker Arne Nesje, SINTEF og José Delgado, Standard Norge.
Skrevet på oppdrag fra Norsk Byggkeramikkforening

NS 3420 "Beskrivelsestandarden for bygg, anlegg og installasjoner" brukes for å utarbeide beskrivelser for prisforespørsler, kalkyler, prising og oppfølging av byggeprosjekter. Det er nå gjennomført betydelig revisjonsarbeider i mur- og flisdelen. Vi vil i to artikler her beskrive noen av de endringer og presiseringer som er gjort i 2012- versjonen. Denne artikkelen tar for seg flisarbeider generelt, nr. 8 vil ta for seg sammensatte fliskonstruksjoner.

image001
Figur 1: NS 3420 i ny form etter 2008

Del 1: Fellesbestemmelser. Toleranskrav og fugebredder

Toleranser for bygninger er nå samlet i NS 3420 del 1 som omhandler fellesbestemmeler for alle fagene. Overflateavvik og toleransemålinger på ferdig utførte flisarbeider gir klare retningslinjer. Punkt 4, d) i Fellesbestemelser har tabeller som viser hvilke toleranser som gjelder og hvordan avvik måles. Tabell 1 i figur 3 viser gjeldende toleransekrav. Tabell 3 i samme figur planhetstoleranser inndelt i klasser. For eksempel vil et flislagt golv måtte tilfredstille toleranseklasse for planhet PB.

Figur 2: Lokal planhet gjelder svanker og bulninger over en gitt målelengde og måles med en rettholt.
image003
 
image002
 
 
 
Figur 3: Klassifisering av planhetstoleransen finnes i fellesbestemmelsene, tabell 1 og 3 i NS 3420 del 1.

Tabell 1 – Normalkrav til toleranser for overflater i og på bruksklare bygninger

Type tole-ranse Yttervegg
(23)
Innervegg
(24)
Dekke
(25)
Yttertak
(26)
Trapp, balkong
(28)
Utv. kledn.,
overflate
(235)
Innv. Kledn.,
overflate
(236)
Kledning
overflate
(246)
Golv

(255)
Himling

(256)
Tekking

(262)
Himling,
overflate
(266)
Innv.
trapp
(281)
Utv.
trapp
(282)
Balkong,
veranda
(284)
Retning RD RC RC RB RC RD RC RB RC RC
Planhet PD PC PC PB PC PD PC PB PC PC
 

Tabell 3 - Planhetstoleranseklasser for bygninger

Type planhets-
toleranse
Målelengde
meter
Toleranseklasse
PA PB PC PD
Lokal planhet 2,0 ± 2mm ± 3mm ± 5mm ± 8mm
1,0 ± 1mm ± 2mm ± 3mm ± 5mm
0,25 - ± 1mm ± 2mm ± 3mm
Total planhet Hele delproduktet ± 5mm ± 10mm ± 15mm ± 25mm
Sprang - 0,5mm 1mm 2mm 4mm
Figur 4: Del 1, punkt B5 i tillegg B beskriver måleteknikken for kontroll av lokal og total planhetstoleranser.
image004

Standardens del 1 punkt 4, e2) uttrykker at toleranser for eget arbeid skal alltid kontrolleres og dokumenteres før etterfølgende arbeidsoperasjon igangsettes. Svanker og buler på overflater måles med rettholt som vist på figur 2. Avvik i eksempelvis planhetsklasse PB være ±3 mm fra middelplanet. Denne klassen brukes som normal krav når ikke annet er beskrevet.

Del N: Mur- og flisarbeider

Kapitlet er omformet for å skille klarere mellom hva som er den utførendes ansvar og hva som er planleggerens/ byggherrens ansvar. Mye av teksten fra forrige versjon er beholdt, men med noe omskrivning og omredigering. Under punkt NH Flisarbeider beskrives flislegging på et egnet underlag, f.eks. på avrettet betong. Den tar for seg generelle krav til valg av fliser, stein og plater.
I standarden er det tatt inn oversikter over sklisikkerhets klasser og bruksområder som et informativt tillegg (tillegg A). Feste og fugemasser skal være iht. gjeldende standarder. Standarden skiller nå ut "Sammensatte fliskonstruksjoner" i eget delkapittel og som vi beskriver i delartikkel 2.

Velg plane fliser der det er strenge krav til planhet på ferdig flate.

Lokale planhetsavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranse regnes ikke med i fliskonstruksjonens overflateavvik ((punkt NH d2) i del N). F.eks. kan storformatfliser eller skifer med naturplan ha lengde, bredde eller tykkelsesvariasjoner som i seg selv overskrider NS 3420- kravene. Der byggherren stiller strenge krav til overflateplanhet må det derfor kjøpes egnete produkter f.eks. rektifiserte fliser så det ikke blir motstrid mellom tilvirkningstoleranser og planlagte overflatekrav.

Beskriv og velg egnet leggemønster.

Som figur 5 illustrerer kan buede fliser skape problemer mht. fugekanter. Leggemønsteret må også planlegges ut fra krav til overflateplanhet. Velg kryssforband framfor forskjøvet forband hvis det stilles strenge krav til plane flater med lite fugesprang.

Figur 5 a og b: Forskyvd forband kan gi uønskede sprang mellom en flis til den andre. ( Illustrasjon: Alt om Flislegging)
image006
 
image005
 

Krav til toleranser på fugebredden

Fugebredden på ferdig lagt flate skal ikke avvike mer enn 20 % av det som er angitt. Velges fliser med stort toleranseavvik kan håndverkeren få problem med å innfri kravene. Hvor det er krav til presise fugebredder må man også velge fliser med presise formater.
For mosaikkflis gjelder også at distanseavviket mellom mosaikkarkene skal ligge innfor ± 20 % av fugebredden mellom bitene innbyrdes på arkene.

Krav til utførelse og limteknikk

Under generelle utførelseskrav (punkt NH2 c) står at

"Vedheften mellom festemasse og underlag samt mellom festemasse og flis skal være tilstrekkelig til å ta opp de belastninger flislaget er spesifisert for."

Et diskutert tema har vært hvordan kravet til limdekning skal utformes og praktiseres. Det optimale er om flisens underflate har full kontakt med limet, noe som i mange tilfeller viser seg å være vanskelig å oppnå. Jo større flisene er, dess vanskeligere er det å få full limdekningsgrad selv om limprodusentene har utviklet nye flytlimtyper for formålet. I de fleste tilfellene oppnås tilstrekkelig vedheft mellom lim og flis selv om der finnes mindre hulrom og riller i grenseflaten. Flaten innfrir altså sine funksjoner og løsner ikke. Men for utendørs konstruksjoner og høyt vannpåkjente konstruksjoner påpeker standarden viktigheten av full limkontakt.

c1.5) For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger eller stor vannbelastning (svømmebasseng, golv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det tilstrebes full kontakt mellom flis og festemasse over hele flisens anleggsflate.

Formuleringen " tilstrebes full kontakt" brukes fordi full kontakt dvs. 100 % limdekning ikke kan settes som et ufravikelig krav. Et begrep som "tilnærmet" full kontakt gir også grunnlag for tolkninger da det ikke kan tallfestes. Er f.eks. 90 % limdekning tilnærmet full kontakt? Spesielt utendørs konstruksjoner er avhengig av hulromsfrie limsjikt med høy vedheft og godt samvirke. For å innfri standardens intensjon må egnete materialer velges og håndverkeren må bruke egnet utførelsesteknikk og tilstrebe full kontaktflate. Det skal ytes noe ekstra for å oppnå dette. Herunder også kontrollere egnet å arbeide med "slakteprøven".

image007
Figur 6: "Slakteprøven" kan benyttes for å se til at det er oppnådd full kontakt mellom lim og flis.

Beskrivelse av generell flislegging

En av standardens poster av flislegging av flater ser ut som vist i figur 7 og beskriver bygningsdel, flis, feste og fugemasser masser samt underlag og festemåte. Materialer og utførelse er da entydig beskrevet.

y1) Postgrunnlag
NH2.11x---
FLISLEGGING – AREAL
Areal [m2] Bygningsdel: {Matrise NH:1}
Eksponering: {Matrise N:2}
Flis: {Matrise NH2:1}
Festemåte: {Matrise NH2.1:1}
Lokalisering: (del 1, 4, y5)
Underlag: (NH, y2.2)
Flistype: (NH,y2.3)
Flislagets totale tykkelse:
Festemasse: (NH, y2.4)
Fugemasse: (NH, y2.5)
Fugebredde:
Andre krav: (NH, y2.6; NH2.1, y2.3) Ja Nei

Figur 7: En av standardens postgrunnlag
 

Standarden har nå presiserte via matrisen på figur 8 hvilke limkategori og limteknikk som skal benyttes.

Siffer i kodenFestemåte
0 Valgfri
1 Enkeltliming
2 Dobbeltliming
3 Flytlim
4 Limmørtel (tykksettingslim)
5 Settemørtel
6 Mekanisk
9 Annen festemåte - må spesifiseres
Figur 8: y2) beskriver hvilke koder som kan velges for å bestemme festemassetype og -metode.

Spesialarbeider har fått egne prisbærende poster

Flis- og mosaikkarbeider er mangfoldig og det finnes detaljer som ikke lar seg beskrive i de generelle postene som går på plane flater. Derfor er der nå egen poster for:

  • Border og felter av dekorflis (NH2.3)
  • Flislagte markeringsfelt og - linjer (NH2.5)
  • Monteringsenheter i flislaget (NH6) (rister, ventiler, renner)
  • Merkostnader ved tilpasninger rundt gjennomføringer og tilpasninger til overganger (NH8.1 og NH8.3)
  • Avspenningssjikt (NH8.5)
Figur 9a, b og c: Eksempel på flislegging av avdekning og sidefals (a) , tilpasning til utvendig hjørne (b) og fliskonstruksjon med avspenningssjikt (c).
image008
 
image009
 
 
image010
 

Noen generelle anbefalinger i standarden

Tenk symetri

c1.1) Der det ikke foreligger detaljtegning som angir plassering av fliser, skal flisene så langt mulig, plasseres symmetrisk på den enkelte flaten og symmetrisk i forhold til større åpninger.

I tillegg er det god håndverksmessig utførelse å planlegge slik at tilpasningsfliser mot hjørner og kanter ikke blir mindre enn en halv flisbredde.

Figur 10a og b: Eksempel på riktig (a) og gal inndeling av flisflate(b)
image011
 
image012
 

Tilstreb full limdekning (c1.5)

Spesielt for utvendig anvendelse bør det påføres lim både på flis og underlag (sifferkode 2 på figur 7) På storformat innendørs kan det også være gunstig med dobbelliming.

Figur 11: Full limdekning oppnås med god planlegging av materialvalg og utførelse
image014
 
image013
 

Oppsummering delartikkel 1

Hensikten med å benytte NS 3420 er å lage beskrivelser som er så entydige at de danner grunnlag for mest mulig riktig tilbudsgrunnlag for kalkulering.
Del N: 2012-utgaven av NS 3420 har gjort en rekke endringer bl.a. tydeligere grenser mellom krav til beskrivelse og utførelse. Denne artikkelen har gått inn på krav som toleranser, limteknikker og generelle materialkrav for flisarbeider festete til ferdig behandlet underlag. Delartikkel 2 ( NBKF Infoskriv nr 8/2012) beskriver sammensatte fliskonstruksjoner.

Kilder og referanser.

  • NS 3420-1:2012 Fellesbestemmelser
  • NS 3420-N:2012 Mur- og flisarbeider
  • Boka Alt om flislegging, Sintef Byggforsk og BKF, 2011

Foto er utlånt fra BKFs arkiv.
Skisser og illustrasjoner er hentet fra Standard Norge og Alt om flislegging.