Teknisk informasjon

Mosaikk på netting eller med papirfront ? Hva skal brukes i bassenger.

Av seniorforsker Arne Nesje, SINTEF. På oppdrag fra Norsk byggkeramikkforening;

Glass- og keramikkmosaikk har blitt et populært materiale de senere årene. De skiller seg noe ut fra vanlig keramikk både ved påføringsteknikk og anvendelsesområde. Bruksområdet for disse produktene er både tørre og våte rom, golv og vegger, benker, mm. Mosaikk er spesielt anvendelig der man skal lage kurver, buer og formasjoner. Brukserfaringer som Byggkeramikkforeningen har gjort samt egne utførte laboratorieforsøk viser at det finnes et stort spekter av kvaliteter av glassmosaikk. Spesielt i bassenger og våtrom med høy fuktbelastning skal man være meget påpasselig med produktvalg og måte mosaikken monteres på.

Kvaliteter

I motsetning til keramiske fliser som lages av leire, lages disse produktene av glass. Størrelsen varierer fra 10 x 10 mm og oppover. Det finnes også runde og ovale. Størrelser under 100 x 100 mm går under begrepet mosaikk. Større formater betegnes glassfliser.
Glass fås i nesten alle farger. Glasset kan enten produseres gjennomfarget eller det er gjennomsiktig med et farget belegg på baksiden som skaper fargen. Overflaten kan være blank eller matt. Tykkelsen variere noen, men de fleste typer produseres fra ca 4 til 8 mm.

Erfaringer med glassmosaikk på netting for bruk i vannpåkjente arealer

Glassmosaikk har blitt populært, spesielt i våte arealer som bassenger, SPA- avdelinger, dusjanlegg på hoteller og lignende. Byggkeramikkforeningen får tidvis tilbakemeldinger om at det er problemer med å få glassmosaikken til å sitte, samt at det har oppstått en del misfarging av fugene i slike anlegg. Vi satte derfor gjennomført produkttester og arbeidet med monteringsteknikker. Resultatene og erfaringene presenteres her. Avfaringsproblematikken presenteres i en senere artikkel.

Laboratorietester

Vi utførte prøveserier med glassmosaikk på netting tilfeldig valgt fra ulike leverandører. Undersøkelsen er basert på det oppnås nødvendig vedheft; evt. hva som påvirker denne. Vi valgte å undersøke hvorvidt ulike flislimtyper ga forskjellige resultater og vi testet ut forskjellige montasjeteknikker. Med bilder og forklarende tekst viser vi resultatene.

Bilde 1: Prøveserie A: Limet som nettingen er festet med er ikke vannbestandig. Ved å dykke prøvene ned i vann så løsner nettet fra glasset i løpet av få minutter.

Bilde 2: Det hvite belegget på bildet er lim som har vært liggende igjen fra da nettet ble limt til mosaikken. Lim-mengden varierte fra produsent til produsent. Dette limet blir liggende og hindrer at flislimet kommer i kontakt med selve glasset.

Bilde 3: Det anbefales normalt å bruke lim som legges ut med 4 mm tannsparkel. Det vil gi en total limtykkelse på ca 2mm. Grunnen til så tynt limsjikt er at håndverkerne ikke ønsker at mye lim skal trenge opp mellom brikkene. Det blir en ekstra arbeidsprosess å fjerne overskuddslimet.

Bilde 4: Gjennom testseriene varierte vi mellom hvor mye lim som ble påført og hvor mye vi arbeidet mosaikkflakene inne i limet.
Erfaringen var at skal man få dekket glassbaksiden med helt limsjikt krever det at man har tykt limsjikt eller bearbeider mosaikkflaket så mye at limet presses opp i fugene.
Bildet viser” slakteprøve” etter at vi brukte gummibrett for å montere flakene. Metoden gir dårlig limdekning

Bilde 5: Vi laget prøver med glassmosaikk montert med papirfront. Denne montasjeteknikken gir meget god vedheft da limet ikke hindres av netting eller nettinglim å få vedheft til glasset. Ulempen er at fugene lett fylles med lim som kan være mye arbeide med å fjerne.

Bilde 6: Ulike mosaikktyper ble limt på glassplater som så ble lagret delvis neddykket i vann. Vi ønsket å teste hvor mye vedheften reduseres i vann. Etter 7 døgn vanneksponering var brikkene i prøveserie 1 lette å fjerne i det våte området, men satt godt i det tørre. Det var samme resultat uavhengig av leverandør og limtype.

Tørr lagring
Våtlagring (Limet vises mørkt)

Bilde 7: Ved fjerning av brikker så vi at nettinglimet (som vist på bilde 2) lå i vedheftsflaten som en geléaktig masse. Nettinglimet oppløses i vann og danner et vedheftshindrende hinne også utover brikkene. Vi testet limet både i surt, nøytralt og basisk vannmiljø. Nettinglimet oppløses lett uavhengig av vannkvalitetene.

Bilde 8: I Prøveserie nr 2 benyttet vi en annen type nett. Det testede nettet var tynt med runde huller. 30-40% av flaten blir da dekket med nett. Nettets tynne form gjorde at flislimet lettere fløt på plass og fikk vedheft mot glassplaten enn nettet benyttet i prøveserie nr1. Men samtidig er selve nettflaten arealmessig noe større enn på mosaikken i første prøveserien. (Se bildet)

Bilde 9: Bildet viser at på baksiden av enkelte mosaikkflak kan det stedvis ligge betydelig mengder med nettinglim.
Vi ser på lim mønsteret at brikkene har forskjøvet seg før limet helt har størknet

Bilde 10: Etter herding ble prøvene vannlaget i 7 dager. Da vi fjernet brikker så vi hvor mye av nettinglimet som lå i vedheftsflaten som en geléaktig masse. Det dekket ca 50 % av vedheftsflaten.

Bilde 11. Den testede mosaikktypen i prøveserie 2 har et belegg på baksiden som danner fargen. Testen viste at flislimet fikk bedre vedheft til denne mosaikktypen enn der vi limer direkte mot glasset.
Bildet viser at hvor mye rester av limet satt igjen på mosaikkbrikken.

Oppsummering og konklusjon fra testseriene

Nettinglimet på alle de glassmosaikktyper vi testet var vannløselige. I varierende grad hadde limet ved nettmonteringen også flytt utover mosaikkbrikken. I vann sveller limet og opptrer som et geléaktig stoff. Ved uttørking fastner det igjen.

Nettingens utforming har innvirkning på hvor stor flate og hvor lett flislimet ved montering vil nå inn mot brikkens bakside. I våre forsøk fikk vi best resultater med den tynneste nettingen.
Jo mindre nettingarealer og limsøl på brikken, jo bedre vil vedheften vedheft bli. Når ca 50 % av flaten er dekket av netting eller nettinglim, kombinert med at der er dårlig flis limdekning på resterende flater får vi utilfredsstillende vedheftskapasitet.

Monteringsmessig er det vanskelig å finne balansegangen for hvor mye håndverkeren skal bearbeide mosaikkflakene inn i limet. Mye bearbeiding (hvilke vil gi full limdekning) vil også medføre at man får mye lim opp i fugene. Lite bearbeiding vil gi lite lim opp i fugene, men også risiko for mangelfull limdekning mot mosaikken.

Samme resultatet ble registrert med begge flislimtypene vi testet. Problemet opptrer uavhengig av limtype.

Rent glass er mer problematisk å få vedheft til enn de mosaikktyper som har et belegg på baksiden. Derfor må det brukes limtyper med egnete plasttilsetninger. Alternativet er epoksylim. Det gir bedre vedheft, men er mer krevende i liming- og rengjøringsfasen.

Konklusjon

Kombinasjonene av at nettet reduserer vedheftsflaten med 30 – 40% og at nettlimet hindrer monteringslimet å få god kontakt med glasset gjør glassmosaikk på nett ikke anbefales brukt vannpåkjente områder, spesielt ikke i bassenger.
Er mosaikken tykk (6 – 8 mm) vil fugemassen bidra til å holde brikkene på plass så de ikke løsner så lett. Men også risikoen for at det bak brikkene kan opptre hulrom som kan ansamle smuss og organisk vekst (sopp og mugg) gjør at nettvarianten bør unngås hvis det finnes tilsvarende glassmosaikk med papir eller folie.

Norsk byggkeramikkforenings anbefaling for glassmosaikk i bassenger og andre våtrom med høy vannpåkjenning er:

• Bruk glassmosaikktyper med papir på framsiden. Det gir god vedheft. Glassmosaikk på nett kan kun benyttes hvis produsentene kan dokumentere at de lim –og nettingtypene de bruker ikke svekker vedheftsflaten.
• Bruk et plastmodifiserte sementbasert lim hvis ikke vannkvaliteten tilsier at man bør bruke epoksy. Se Byggkeramikkforeningen fagartikkel nr 8/2004.
• Bruk tilstrekkelig med lim som kammes ut med 4 mm tannsparkel. Bearbeid mosaikkflaket godt inn i limet så der ikke opptrer hulrom. Hvis det limes og fuges med produkter med samme farge så gjør det ikke noe at limet står noe opp i fugene. Dess tykkere mosaikkbrikker, jo enklere er dette å få til.
• Epoksy fugemasse er generelt en ekstra sikkerhet i bassenger. Men høykvalitet sementbaserte fugemasser er både miljømessig og prismessig gunstig i andre våtrom hvor mosaikken ikke står under permanent vanntrykk.
• Håndverkeren må kjenne produktene og vite hvordan mosaikken skal innbakes i underlaget og fugingen skal utføres.

Leggeprinsipper for papirfront mosaikk

Mosaikk leveres ferdig montert som ark i ulike størrelser. Lim påføres med 4 mm tannsparkel og arkene trykkes på plass og bakes inn i limet. Bitene er klebet til en papirleser plastfolie på framsiden. Bearbeid arket godt inn i limet. Brukes gjennomsiktig folie er det mulig å se hvor mye lim som trenger opp i fugen under bearbeidingen. Bløt papiret opp med en svamp og fjern papiret/folien forsiktig. Vær oppmerksom på at limet som papiret/ folien er festet med må grundig vaskes bort før fugingen begynner. Hvis ikke dette gjøres så blandes limrestene inn i fugemassen i fugeprosessen. Det kan i verste fall gi grobunn for sopp og algevekst i fugene.

Leggetekniske utfordringer

Å arbeide med mosaikk krever presisjon i innbakingen av flisflakene. Spesielt i slepelys kan man se skjøtene mellom arkene hvis arbeidet ikke er nøyaktig utført.
NS3420 presiserer derfor at for mosaikkflis skal fugebredden mellom de enkelte mosaikkark ikke avvike med mer enn 20% fra mosaikkarkenes nominelle fugebredde, dersom annet ikke er angitt.