Hva er tilstrekkelig limkontakt under fliser.
Utarbeidet av seniorforsker Arne Nesje, SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Byggkeramikkforeningen.
Kan hullyd under fliser betraktes som en reklamasjon fordi mangelfull limkontakt kan svekke konstruksjonen? Vi har erfart at spesielt under store flisformater kan det forkomme partier hvor det kan høres hullyd når man banker på fliser. Artikkelen tar for seg hva betraktes som "tilstrekkelig" limkontakt.
Generell limteknikk
Limets oppgave er å besørge at flisen holdes fast. Ved flislegging fordeles limet utover, kammes ut med tannsparkel og flisen bearbeides ned i limet. Underlaget er ikke alltid helt plant og flisleggeren kan bruke limtykkelse til å justere inn høyden. Produsenten oppgir nødvendig limmengde ut fra tannsparkeltype. Av og til spares den utførende på limet for å redusere litt på materialkostnaden. Det velges også stadig større fliser f.eks. over 600 x 600 mm. Når slike fliser skal limes er flaten så stor at det kan bli noe luftlommer mellom lim- og flissikt som ikke finner veien ut til kantene. Etter herding vil slike partier ved banking på overflaten høres som en hul lyd. Men flisen sitter likevel godt fast til underlaget. Hullydregistrering er derfor alene ikke måten å vurdere om flisene har tilfredsstillende limdekning og om arbeidet er korrekt utført.
Dette sier regelverket om utførelse av flisarbeider
Norsk Standard 3420 del N om mur og flisarbeider beskriver hva skal kreves av utførelsen.
Under den generelle delen NH om flisarbeider under Materialer står:
b2.4) Festemasse skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de materialer de skal heftes til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.
Under generelt om utførelse står følgende i del NH under Utførelse står:
c1.5) For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger eller stor vannbelastning (svømmebasseng, gulv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det tilstrebes full kontakt mellom flis og festemasse over hele flisens anleggsflate.
Under del NH2 Flislegging står retningslinjer om nødvendig vedheft.
Utførelse
c1) Vedheften mellom festemasse og underlag samt mellom festemasse og flis skal være tilstrekkelig til å ta opp de belastninger flislaget er spesifisert for.
Standarden er altså funksjonsbasert hvor vedheft, styrke og bestandighet skal bli tilfredsstillende. NS 3420 presiserer altså at bruksområder som svømmebassenger, golv i våt industri og storkjøkken er full kontakt viktigere enn andre steder.
Limteknikker
Ved påføring av lim benyttes to ulike limteknikker:
Enkelliming - festemetoder for flis der festemassen kun påføres underlagetbr
Dobbelliming - festemetode for flis der festemassen påføres både på underlaget og på flisene bakside.
Iht. NS3420 kan man da velge den påføringsteknikken som anses best egnet. Hvis ikke dette er spesifisert i en beskrivelse må håndverkeren selv velge utførelsesmetode som gir tilfredsstillende resultat. Ofte vurderes flere forhold opp mot hverandre. Da flisprodusentene utviklet stadig større flisformater begynte limprodusentene å utvikle limtyper med gode utflytningsegenskaper (flytlim) egnet for disse formatene. Flytlimer kan brukes på golv for å oppnå god kontakt, men kan ikke benyttes på vegger da de lett vil sige før de størkner. Enkelliming er enklest og rasket mens dobbelliming sikrer best heft. Dobbelliming tar lenger tid og det går med mer lim. Flisleggere ønsker nok generelt at flisene skal få så god kontakt med underlaget at de ikke løsner og arbeidet må gjøres om igjen. Men vi ser at det tidvis velges enkelliming på steder hvor det hadde vært naturlig å dobbellime. Reklamasjoner kan bli dyre og det bør derfor alltid gjøres en vurdering av limtype og limteknikk.
Banketest og bompartier
Lydresonansen en flis gir når man banker på den med en hammer e.l. forteller noe om kontaktflaten mot limet.
Å bruke banketest som kontroll hvorvidt flislimet har tilfredsstillende vedheft krever erfaring i å tolke lyden man hører. Eksempelvis hvis en noe tynn avretningsmasse har sluppet fra betongunderlaget (kantreisning e.l.) kan det til forveksling høres ut som vedheftsbrudd mellom lim og flis. Også hvor det er lagt vannbåren varmerør i spor i isolasjonsplater vil resonanslyden bli forskjellig fra der man kun var påstøp. Kontroll og tolkning av bomlyder er derfor bare ett av flere kriterier som kan brukes for å vurdere om kontaktflaten mellom flis og lim er tilfredsstillende.
Omfang av bompartier
Opptrer bomlyd over større arealer tyder det på at svinn- eller deformasjonsbevegelser fra underlaget har forårsaket vedheftsbrudd. Slike felter kan øke i omfang over tid. Ofte brukes forskjellig limmengde for å ta opp ujevnheter i underlaget og det dannes hulrom fordi overflaten skal bli plan. Registreres bomlyd på tilfeldige steder, f.eks. langs fliskanter eller hjørner kan årsaken være små partier med mangelfull limdekning. Opptrer bomlyd med et regelmessig mønster f.eks. midt under storformatfliser, kan årsaken være at flisen legges plant ned så det danner seg en luftlomme som ikke har blitt presset ut. (Figur 2) Det kan skje selv om det er benyttet dobbeliming eller hvis flisen har noe krumning. Fliser kan likevel sitte meget godt fast, og innfrir såles kravene i NS 3420.
Noen retningslinjer for å oppnå tilfredsstillende kontaktflate mellom lim og fliser.
Avhengig av underlagets beskaffenhet, limtype, limmengde, leggeteknikk, flisformat kan det forkomme partier hvor flisen ikke har full kontakt mot limet. Vår erfaring er at både vegg- og golvfliser sitter tilfredsstillende selv om der observeres enkeltstående fliser eller flisområder hvor man kan høre hullyd når man banker på dem. Her er noen retningslinjer for hvordan oppnå tilfredsstillende kontaktflate:
- På flater hvor med stor mekanisk belastning hvor høy vedheft er nødvendig samt områder med permanent vannpåkjenning som svømmebassenger, utearealer, golv i matindustri og storkjøkken er det i Norsk Standard 3420 presisert viktigheten av det tilstrebes full kontakt mellom flis og lim over hele flisens anleggsflate. På slike bruksområdene skal der ikke være bompartier, og dobbelsliming bør benyttes.
- På flater i tørre rom og i ordinære våtrom har NS3420 ikke definert hvor stor andelen av flaten mellom lim og flis som skal ha full kontaktflate. Hullyd (bom) under fliser er ikke ensbetydende med et kvalitetsavvik som tilsier behov for omliming. Registreres hullyder må man vurdere konsekvensene av dette:
Hvor stort er omfanget med hullyd?
Er det over tid kartlagt om slike bompartier har økt i omfang eller har vært stabil?
Er årsakssammenhenger avdekket (limteknikk, limtype, flisstørrelse, underlag, bevegelser fra underlag mm.)?
Utsettes området for mye mekanisk belastning? - På golv og vegger i dusjområder er god limdekning en fordel så der ikke blir mye vannfylte hulrom i limet under flisene. På golv kan fukttransport via hulrom og riller i lim medføre kalkutfellinger i fugene. Mye vannansamling i limet i dusjnisjer kan på noen typer veggflistyper i verste fall utløse fargeendringer gjennom glasuren.
- Underlaget skal være stabilt før liming så ikke skjærspenninger medfører løse fliser. På nylig utstøpte betongunderlag eller tykke påstøper må man vente med å flislegge til størsteparten av tidlig-svinnet er utløpt. I tillegg må flaten grundig rengjøres og evt. primes for å sikre god vedheft.
- Underlaget før liming ha tilnærmet samme planhet som krav til ferdig lagt flisflate. Da slipper man å bruke ulik limmengde for å få flaten plan.
- Bruk dobbelliming hvor der er behov. F.eks. på storformatfliser anbefales at lim påføres både flis og underlag, for å sikre god kontaktflate mot underlaget.
Referanser
- Norsk Standard NS 3420- N :2012 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
- Boka Alt om flislegging , SINTEF Byggforsk 2011
- NS 14411 Keramiske fliser
- NS-EN 12002 Lim for fliser
Foto: NBKFs fotoarkiv