BKF info Nr. 02-2015

Del 2: Vurdering av utseendet på flislagte flater

Tidvis opptrer diskusjoner rundt utseende på utført flisarbeider. Tvister kan oppstå ved ferdigbefaring og overlevering av arbeider. Bestillere har forskjellige forventninger til utseende på flisflater. Hva er så tilfredsstillende kvalitet? Spesielt er farger og fargeavvik noe som må skjønnsmessig vurderes. Artikkelen omhandler fargeavvik som kan opptre på flisflater og hvordan best slikt skal håndteres.

Del 2: Frittliggende fliser på knaster
BKF Info No 8/2014

Mange ønsker seg flislagte utearealer på terrasser eller balkonger. Vi har tidligere omtalt løsninger med fliser som limes til underlaget, noe som har vært vanlig å bruke. Det finnes også løsninger med frittliggende fliser montert på klosser eller knaster.

Del 2: Rengjøringsmetoder
BKF Info No 5/2011

Keramiske fliser er et mye brukt overflatemateriale på golv. Renhold er en betydelig utgiftspost i driftbudsjettet for mange bygninger.
I to artikler omhandler vi temaet. Infoartikkel nr 4/2011 behandlet materialvalg og forbehandling. Denne artikkelen omhandler rengjøringsmetoder og kjemikalier.

Del 1: Materialer og forbehandling
BKF Info No 4/2011

Keramiske fliser er et mye brukt overflatemateriale på golv. Renhold er en betydelig utgiftspost i driftbudsjettet for mange bygninger.
I to artikler skal vi omhandle temaet. I denne artikkelen omtaler vi behandling av nye og eldre fliser i arealer med stor brukspåkjenning f.eks. i kjøpesenter, inngangpartier i hoteller og kontorbygg, helse og institusjonsbygg mm. Neste artikkel vil omhandle rengjøringsmetoder.

Storformatfliser etterspørres mer og mer. Her orienteres det om hvordan innfri krav til planhet og nøyaktighet ved legging
BKF Info No 1/2010

Stadig flere har fått interesse for ”storformatfliser”. De benyttes både på golv og vegg. Vi vil orientere litt om forhold som er nyttig å vite om ved bruk av denne type fliser brukt på golv.

Hvilke fargeavvik kan oppstå og hvorfor
BKF Info No 2/2007

Tidvis kommer opp diskusjoner hvorvidt en byggherre kan reklamere på at der er fargeforskjeller på en flislagt flate. Fargeforskjeller kan ha ulike årsaker og forkomme både i flisene og i fugene. Vi vil forklare årsaken og belyse hvilke fargejevnhet en kjøper eller bruker kan kreve på fliser. Neste artikkel tar for seg årsaker til fargeavvik i fuger.

Noen erfaringer fra testing av lette understøper
BKF Info No 10/2005

Både i nybygg og ved ombygging og utbedring er det ønskelig med et stabilt underlag der det skal lages flisgolv. Et undergolv skal dekke flere funksjoner; trykkstyrke, stabilitet, lyd, varmeisolasjon, kort byggetid som gir hurtig framdrift mm. Vi skal her beskrive våre erfaringer med isolerende golvstøp, et produkt som har vært på markedet i kort tid og som har en rekke interessante egenskaper.

Del 2: tekniske installasjoner – gulvløsninger
BKF Info No 5/2005

Basert på Murkatalogens anvisn. P15 Våtrom i mur og betong av siviling. Arne Nesje, SINTEF/Byggkeramikkforeningen og siviling. Ole H. Krokstrand

Del 1: vegger og gulv
BKF Info No 4/2005

Dette er første delen av en presentasjonsserie på to om Våtrom i mur og betong.
Del to presenteres i Byggkeramikkforeningen informerer nr 5 / 2005.

Del 1: Hva skjer med våre fliskledte svømmeanlegg?
BKF Info No 6/2004

En del oppståtte skader på flislagte konstruksjoner, både i nybygde og nylig rehabiliterte bade- og svømmeanlegg i Norge, har satt i gang en diskusjon omkring hvor årsakene til disse problemene ligger. Skader som har oppstått er utvasking av fuger, flis som løsner fra underlaget, lekkasjer i form av utette fuger, korrosjon mm. Vi står også overfor en satsning med betydelig utbedring og oppgradering av mange av våre bassenger som har blitt både 30 og 40 år gamle. Det er da viktig å vite hva materialer som holder over tid og besørge riktig arbeidsutførelse.

SINTEF/ Byggkeramikkforeningen har derfor arbeidet med å se på sammenhengen mellom vannkvalitet og forvitring og nedbrytning av fugemasser og tettematerialer i bassenger og våtromsoner. Målet er å kunne gi klarere retningslinjer for valg av materialer ut fra de kjemiske og fysiske belastningene overflatene utsettes for. I tre artikler vil vi belyse dette området. Denne artikkelen tar for seg problemstillingen presentert som eksempler som mange vil kjenne seg igjen i ; de to neste skal presentere løsninger.