BKFs bransjenorm for bassengbeskrivelser, utarbeidet iht. NS-3420
BKF Info No 2/2012
En gjennomarbeidet og detaljert beskrivelsesanvisning for svømmebassenger er nå laget basert på kodestrukturen i NS3420. Det gjør det nå lettere å lage presise og entydige beskrivelser bl.a. for utarbeidelse av anbudsdokumenter.
Denne artikkelen orienterer om beskrivelsesmanualen og hvordan den skal brukes.
Erfaringer med materialvalg og konstruksjonsløsninger
BKF Info No 5/2007
Det bygges nå mange SPA- og velværeanlegg i Norge. Bak utbyggingene står hoteller, bade- og sportsanlegg, helsestudioer mm. Design, bygging -og drift slike anlegg er en relativt ny profesjon i Norge.
Som en del av slike anlegg inngår ulike typer badstuer. De kan ha ulike utforminger, temperaturer, fuktighetsnivåer mm. Det skilles mellom tørrbadstuer og dampbadstuer. Denne artikkelen fokuserer på badstuer med høy fuktighet da disse har det største byggetekniske utfordringene.
Erfaringer med materialvalg og konstruksjonsløsninger
BKF Info No 4/2007
Det bygges nå mange SPA- og velværeanlegg i Norge. Hoteller, bade og –sportsanlegg, helsestudioer bygger ut med avdelinger for avslapping, kroppspleie og velvære. Design, bygging -og drift slike anlegg er en relativt ny profesjon i Norge.
Byggkeramikkforeningen har vært involvert på prosjekteringssiden samt foretatt befaring på en rekke anlegg som har vært bygget. I flere artikler vil vi formidle ideer og erfaringer ment som innspill til planleggere og utførende som skal arbeide på dette området. Vi vil belyse både funksjonelle og tekniske problemstillinger.
Del 3: Valg av membran-, lim- og fugeprodukter
BKF Info No 8/2004
De fleste svømmeanlegg er i dag flisbelagt. Selve flisene tåler det meste, men kjemiske og mekaniske påkjenninger stiller lim, -membran og –fugemasser overfor harde belastningene. De store, anerkjente produsentene arbeider kontinuerlig med å utvikle produkter spesielt egnet for bruk i bassenger eller andre områder med kjemikaliepåvirkning. Epoksyprodukter har best kjemikaliemotstand, men er dyre og har arbeidsmiljømessige og praktisk negative sider. Utviklingen har gått framover så spesialmodifiserte sementbaserte produkter har både styrke, tetthet og kjemikaliebestandighet mye bedre enn de ordinære sementbaserte ”allroundproduktene”. Vi har derfor arbeidet med å finne grenseoppgangen for bruksområdet for disse produktgruppene.
Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg
BKF Info No 7/2004
En del oppståtte skader på flislagte konstruksjoner, både i nybygde og nylig rehabiliterte bade- og svømmeanlegg i Norge, har satt i gang en diskusjon omkring hvor årsakene til disse problemene ligger. Skader som har oppstått er utvasking av fuger, flis som løsner fra underlaget, lekkasjer i form av utette fuger, korrosjon mm. Vi står også overfor en satsning med betydelig utbedring og oppgradering av mange av våre bassenger som har blitt både 30 og 40 år gamle. Det er da viktig å vite hva materialer som holder over tid og besørge riktig arbeidsutførelse.
En stor del av produktene som blir benyttet i norske bade- og svømmeanlegg blir produsert av store velrenommerte utenlandske produsenter, noe man skulle tro borget for sikkerhet. Men kjennskap til lokale forutsetninger som vannkvaliteter, driftrutiner mm viser seg å ha vært noe mangelfullt i planprosessen.
SINTEF/ Byggkeramikkforeningen har derfor arbeidet med å se på sammenhengen mellom vannkvalitet og forvitring og nedbrytning av fugemasser og tettematerialer i bassenger og våtromsoner. Målet er å kunne gi klarere retningslinjer for valg av materialer ut fra de kjemiske og fysiske belastningene overflatene utsettes for. Denne artikkelen beskriver den kompliserte vannkjemien i bassengvann. Del 3 beskriver så løsninger og tiltak.
Del 1: Hva skjer med våre fliskledte svømmeanlegg?
BKF Info No 6/2004
En del oppståtte skader på flislagte konstruksjoner, både i nybygde og nylig rehabiliterte bade- og svømmeanlegg i Norge, har satt i gang en diskusjon omkring hvor årsakene til disse problemene ligger. Skader som har oppstått er utvasking av fuger, flis som løsner fra underlaget, lekkasjer i form av utette fuger, korrosjon mm. Vi står også overfor en satsning med betydelig utbedring og oppgradering av mange av våre bassenger som har blitt både 30 og 40 år gamle. Det er da viktig å vite hva materialer som holder over tid og besørge riktig arbeidsutførelse.
SINTEF/ Byggkeramikkforeningen har derfor arbeidet med å se på sammenhengen mellom vannkvalitet og forvitring og nedbrytning av fugemasser og tettematerialer i bassenger og våtromsoner. Målet er å kunne gi klarere retningslinjer for valg av materialer ut fra de kjemiske og fysiske belastningene overflatene utsettes for. I tre artikler vil vi belyse dette området. Denne artikkelen tar for seg problemstillingen presentert som eksempler som mange vil kjenne seg igjen i ; de to neste skal presentere løsninger.